Om Protac-produkter

Protac-produktenes historie

Protac er et dansk firma som utvikler og produserer hjelpemidler basert på profesjonell erfaring innenfor ergoterapi. Navnet Protac kommer fra ordene ”proprioseptiv” og ”taktil”.

Ideèn bak kuledynen kom fra to danske ergoterapeuter som jobbet på et psykiatrisk sykehus i Århus. De hadde jobbet på sykehuset i mange år og interesserte seg spesielt for sanseintegrasjonsbehandling. Pia Christiansen, som i dag leder Protac A/S, tok en videreutdanning innenfor sanseintegrasjonterapi på University of Southern California og ønsket å benytte sin kunnskap i praksis. De to ergoterapeutene ønsket å bruke denne behandlingsformen først og fremst til pasienter som hadde konstant fysisk/psykisk uro. Dette var pasienter som hadde svært vanskelig for å finne ro og som stadig vandret frem og tilbake i gangene på sykehuset.

 

logo.gif
Utlån og utprøving
Vi tar forbehold om endringer og feil i prislisten.

Vi tar forbehold om endringer og feil i prislisten.

Del siden med andre:

Bruk av ballbasseng er et eksempel på en metode man benytter seg av i sanseintegrasjonsbehandling. Ved å ligge i et ballbasseng kan man merke sin egen kropp veldig tydelig. Man blir omsluttet av kulene og man kan kjenne kroppens grenser godt.  Man kan merke både kulene som er over kroppen, og de man ligger på. Ergoterapeutene prøvde å legge plastkuler i et vanlig dynetrekk og det ble en suksess. Produktet utviklet seg raskt og man fant ut at kuledynen skulle syes med flere lommer slik at kulene fordeler seg jevnt over hele kroppen.

Amajo fører Protac sine produkter i Norge og vi har fokus på å gi god kundeservice med veiledning gjennom våre ergoterapeuter. Vi tilbyr et bredt utvalg i sansestimulerende produkter fra Protac Danmark.

Teorien bak Protac-produkter og kuledynen

Kuledynen er utviklet på bakgrunn av sanseintegrasjonsteori utviklet av den amerikanske ergoterapeut Dr. A. Jean Ayres, videreutviklet av ergoterapeutene Anita Bundy Shelly J. Lane og Elizabeth A. Murray (”Sensory integration Theory and Practise, 2002”) og Lucy J.Miller.

Tyngden av kuledynen påvirker sentralnervesystemet og stimulerer både berøringssansen og muskel-leddsansen. Om man beveger seg under kuledynen (feks om man snur seg i sengen) vil også kulene bevege seg og gi nye tilbakemeldinger til brukeren. Den økte oppfattelsen av kroppen og dens grenser, gir trygghet og ro. Det gir også en følelse av å bli omsluttet av kuledynen, noe som virker angstdempende og beroligende.

 

Sansene våre

Mennesker har i alt sju sanser som er klar til å tas i bruk helt fra fosterstadiet. De mest kjente sansene våre er synssans, hørselssans, luktesans og smakssans. I tillegg til de så har vi tre sanser som heter muskel-leddsans (proprioseptiv), berøringssans (taktil) og likevektsans (vestibulær). Disse sansene kaller vi for basissansene våre. Dette er disse sansene mennesker er mest avhengig av for å fungere normalt.

Muskel-leddsans (proprioseptiv):

Muskel-leddsansen har stor betydning for kroppsoppfattelsen til mennesker. Kroppen har en spesiell type reseptorer kalt for proprioseptorer. Disse registrerer leddenes stilling gjennom å registrere spenningen i muskler og sener.

Propriosepsjon er en essensiell del av vårt bevisste og ubevisste bevegelsesmønster. Uten propriosepsjon ville det kreve enorm konsentrasjon bare å fylle et glass med vann fra en kran. Et friskt menneske kompenserer automatisk for vektøkningen som følge av vannet, og slipper samtidig å avgjøre hvor føttene skal plasseres for å beholde balansen. Propriosepsjon gjør det også mulig å bevege seg i et fullstendig mørklagt rom. 

Mennesker med nedsatt muskel leddsans kan ha utfordringer med å bevege seg og må hele tiden konsentrere seg om hvor de plasserer føttene.

Berøringssans (taktil):

Berøringssansen kalles også for følesansen. Impulser fra denne sansen forteller hjernen at det som er under huden er meg, og det som er utenfor huden er omverdenen. Under huden finnes det nerveceller som registrerer trykk, temperatur og smerte. Denne sansen er veldig viktig for kroppsoppfattelsen til mennesket.

Eksempler på personer som kan ha nedsatt nedsatt muskel-leddsans og eller berøringssans: 

ADHD, Adopsjon, Angst, Anoreksi, Apopleksi, Autisme, Ataksi, Cerebral Parese, Demens, Depresjon, Disseminert sklerose, Døvblindhet, Epilepsi, Hjerneskader, Huntington Chorea, Hyperaktivitet, Konsentrasjonsproblemer, Misbruk, OCD (tvangstanker), Psykoser, Sanseforstyrrelse, Schizofreni, Smerte, Spastisitet, Stress, Søvnvansker, Tourette syndrom, Taktil skyhet, Utviklingsforstyrrelse